søndag 13. desember 2015

Om å brenne seg i sosiale medier

Det er ikke alltid at kampanjer i sosiale medier går slik det er tenkt, eller at fokuset blir slik kampanjeskaperne har forestilt seg.
Et eksempel på en feilslått kampanje er Freia sin "#det nære" kampanje i sosiale medier.

Her skulle man knytte freia melkesjokolade opp mot de nære tingene i livet. Meningen var å få inn gode setninger, og slagord om positive ting folk forbandt melkesjokoladen med. Man kunne  skrive en tekst eller noen få ord om emnet på en sjokoladeplate, og teksten ble publisert på Freia sin side.



Problemet var at samtidig som kampanjen kom var det i fokus at palmeolje var skadelig og giftig, og det ble kjent at Freia brukte palmeolje i noen av sjokoladene sine. En TV kanal hadde ett program om skadelig palmeolje på samme tidspunkt som reklamekampanjen, samt at en kjent blogger tok opp temaet om palmeolje i ett av Freia sine produkter. Dette skapte negativ oppmerksomhet rundt freia. På grunn av alt det negative fokuset begynte folk å misbruke kampanjen og publisere negative ord og setninger. Dette ble etterhvert ganske omfattende, og Freia prøvde å blokkere visse ord fra å bli publisert. I ettertid mener flere at noe av det Freia gjorde feil var å ikke gå ut i sosiale medier og være mer tilgjengelig. Det negative fokuset ble jo såpass omfattende at det er ikke sikkert de kunne gjort så mye akkurat når det stod på som verst, men mange mener at de kunne kunne gitt kommentarer og forsvart seg. Det beste hadde vært å valgt et annet tidspunkt for kampanjen ,og/eller valgt noe annet enn en hashtagg/ emneknagg i denne kampanjen, hvor folk kunne bruke den ukritisk.

Emneknagger kan være et greit virkemiddel, men emneknagger kan brukes av alle. Det er derfor lett å misbruke dem. Og selv om oppfinneren av reklamekampanjen og emneknaggen legger ned selve kampanjen, kan emneknaggen fortsatt brukes.



Andre feilslåtte kampanjer med emneknagger,  er statsministerens kampanje med #minregjering, eller Høyres emneknagg "#gladfor "hvor man kunne skrive "#gladfor at regjeringen får til"etterfulgt av noe man var glad for at de fikk til. Dette ble et feilslått prosjekt og misbrukt av de som ikke synes så mye om regjeringen:


Tror det er lurt å tenke på hva man skal reklamere for og hva slags kampanje som passer best. Ikke alltid det er så lurt å bruke kampanjer hvor det innbys til å skrive sitater og tekst tilknyttet en spesiell hashtag.  Spesielt ikke hvis produktet gjerne har lett for å få en negativ vinkling.


fredag 11. desember 2015

Forslag til kampanje

I forbindelse med oppgave om reklamekampanjer i sosiale medier har jeg valgt å fokusere på en fiktiv reklamekanpanje på sydenreiser.

Har laget en kort slideshare presentasjon angående reklamekampanjen.



Målet med kampanjen er å øke folks bevissthet rundt feriestedet, og få folk til å velge å reise hit. Det er da viktig at alle er fornøyd med ferieoppholdet slik at palmesus ikke får negativ oppmerksomhet.
Det er derfor også et mål og øke bevisstheten blant ansatte på at alle gjester skal ha et bra opphold og få god oppvartning og service, samt hjelp når de trenger dette. Økt vakthold og sikkerhet vil også være i fokus, slik at gjester kan føle seg trygge.

Vi ønsker å lage glade og koselige filmer og bilder av feriestedet som appellerer til de som ønsker seg en rolig og morsom ferie i sommervarme borte fra stress og mas i hverdagen. Og disse velger vi å dele på sosiale medier, hvor målet er at de deles videre av tidligere gjester som er fornøyd, og andre. Det er derfor viktig at folk ikke har negativ oppfatning av palmesus, slik at kampanjen forblir positiv i sosiale medier. Det vil under bildene og filmene ligge en link som tar deg direkte med til siden for bestilling av reiser. Det vil også være en facebookside angående reklamekampanjen tilgjengelig, hvor det vil være rask respons på henvendelser.


lørdag 21. november 2015

Hvorfor målverktøy?

Tidligere har jeg skrevet litt om google analytics, og presentert noen nettinnlegg/presentasjoner om måling i sosiale medier. Men er det egenltig noen vits i å benyttte disse måleverktøyene. Kan de lønne seg, og gi noe tilbake?
Er det noen ROI i å bruke måleverktøy på bedriftens nettsider. 


ROI er en forkortelse av uttrykket: "return on ivestement", som betyr fortjeneste av investering, for eksempel i markedsføringssammenheng i sosiale medier. 


ROI = (Fortjeneste av investering – Kostnad av investering)

 / Kostnad av investering


Bedrifter bør bruke måleverktøy på sosiale medier, og måle kundene sitt bruk av tilbudet og innleggene firmaet har. De bør så kartlegge bruken og suksessen av de forskjellige markedsførings-strategiene, og innrette sine investeringer etter det som lønner seg for den enkelte bedrift. Dette kan man gjøre selv ved å bruke for eksempel google analytics, og benytte seg av svarene målingene gir. Tenke nytt, kreativt og målrettet og videreutvikle markedsstrategiene i riktig retning. Bedriftene kan også invistere i å få hjelp til å gjøre de rette målingene, av firma som tilbyr sin eksperthjelp, som for eksempel bedriften i linken under:






Det går ut på å treffe målgruppen med følelser og gjenkjennelse. Slik at mye handler om hvilken måte man går frem på i markedsføringen. Slik markedsføring kan brukes til utrolig mange forskjellige formål, på både godt og vondt. Alt handler til slutt om å treffe spikeren på hodet og bli foretrukket av målgruppen. Bli kjent for sine ideer, og ev produkter, og nå sine mål. Altså ROI.






I dagens samfunn har sosiale medier tatt over den største delen av markedsføringen, og da er det lurt av bedriftene å bruke de verktøy som finnes for å oppnå det man ønsker. Mål besøk på siden, mål popularitet, mål synlighet, mål hva som funker og ikke funker. Tilpass markedsføringen til tiden og folket, og arbeid målrettet. Invester i de rette kampanjene og nettsidene som treffer målgrupen. Klarer man dette får man sannsynligvis ROI.


tirsdag 17. november 2015



Eksempler på innlegg om måling i sosiale medier, funnet på twitter:








http://www.stalelindblad.no/2013/12/maling-av-resultater-i-sosiale-medier/?utm_content=bufferc4b4d&utm_source=buffer&utm_medium=twitter&utm_campaign=Buffer






http://www.slideshare.net/BeateSorum/anfoseminar-social-media-roi-redd-verden-med-sosiale-medier








                    http://www.slideshare.net/LouiseRVad/presentasjon-forlaget-sosiale-medier




Google analytics






Google analytics er en rapporteringsplattform med et målverktøy du kan knytte til en webside, blogg og/eller annet nettsted.



Du lager en bruker og knytter verktøyet til sidene du vil måle. Du får innholdsrapporter som kan gi deg overblikk og innsikt i hvor mange som besøker siden, hvordan de har besøkt siden, hvordan de bruker nettsiden din, og hva du kan gjøre for at de kommer tilbake. 

Det er litt tidkrevende, kanskje vanskelig å sette seg inn i hvordan google analytics brukes, men tar man seg tid er det forklaringer og instruskjon på hvordan det gjøres. Du kan til og med gå på kurs hos ulike aktører i hvordan analytics skal brukes på riktig måte. 

Når Id sporing er lagt inn på alle nettsidene du vil overvåke,begynner analytics og logge dine besøkende. Deretter kan du begynne å følge med på aktiviteten på sidene. 

Du kan bruke mange forskjellige måleverktøy og måle veldig mange forskjellige ting, det er mulig å tilpasse rapportene til deg og din bedrift.






Øverst på alle skjermbildene i Google Analytics finner du navigeringslinkene.
Det vises en rapportoverskrift øverst i alle rapportene i Google Analytics. Overskriften er tittelen på rapporten og de forskjellige kontrollene som gjelder for rapporten som helhet.


I rapportene vises dataene dine på én eller flere faner, slik at du har flere visninger av de samme dataene på samme sted. De fleste (men ikke alle) standardrapportene har en Utforsker-fane. Denne fanen har som oftest to deler: en diagramvisning av dataene for tidsrammen ovenfor, og en datatabell nedenfor. Noen rapporter har ytterligere faner, for eksempel en Oversikt-fane eller en Kartoverlegg-fane.






Du finner også informasjon om kontoen som er aktiv for øyeblikket. Samt diverse kontroller som lar deg endre innstillinger, svare på meldinger, og få hjelp, på alle sidene i Google Analytics.
Du kan legge inn ditt eget system, slik at du får en egen rapport på mail, f eks en gang om dagen eller en gang i uken. 



Du kan også laste ned apper med dashboard så du kan styre målingene fra appen.



Gjennom å overvåke aktiviteten på sidene, hvem som besøker dem, hvor i verden de befinner seg og hvordan de besøker siden kan du etterhvert enkelt overvåke og måle bedriften. Du kan se hva slags innlegg, kampanjer og annet som får best besøk av de rette målgruppene, og innrette nettstedene dine heretter. For igjen å få flere personer i målgruppene til å besøke sidene og øke bevisstheten og populariteten.




Google analytics kan være et meget effektivt og godt verktøy til suksessfull markedsføring og måloppnåelse. Her er noen punkter på bedriftens nettsteder som kan måles med verktøyet:

  • Hvilke funksjoner som brukes og hvordan de brukes
  • Finne ut hvilke tilbud og hvilken kommunikasjon som er interessant for brukerne.
  • se hvor brukerne befinner seg
  • identifisere hva som trenger å forandres
  • vurdere om endringene som gjøres gir resultater

Ved å måle dette kan du lytte til kundene og tilpasse markedsføring og produkt etter kundenes behov og ønsker.







søndag 1. november 2015

Veldig kort om fordeler med RSS






Jeg tenker at RSS er fordelaktig fordi det er tidsbesparende. 
Man slipper å surfe rundt på alle mulige nettsider og se etter oppdateringer. 
Hvis man skal følge med på nyheter og innlegg som blir lagt ut, og være kjapt ute med å registrere det som blir publisert fra spesifikke steder, kan det være en grei måte og holde seg oppdatert på og slippe å bruke tid på å lete seg fram. 
Bedrifter og fagpersoner kan bruke RSS for å holde seg oppdatert på nyheter innen sitt emne. 
Noe annet som er greit med RSS er at man kan høre på podcaster.


skjermbilde fra min RSS feeder digg-reader

Legger du igjen en kommentar....

Her er et lite kjapt innlegg om kommentarer, relatert til en IT-oppgave i faget sosiale medier.

Hender det at du leser ett innlegg og får lyst til å legge igjen en kommentar?
Innlegget er skrevet på en blogg eller annet nettsted som innehar ett kommentarfelt, men du finner innlegget på twitter hvor det er delt av en du følger.
Du klikker på lenken til innlegget og leser det.
Du får lyst til å kommentere!
Velger du da å kommentere på twitter, eller på selve bloggen?

Kan det ikke tenkes at de fleste ville velge å kommentert på twitter. Der blir kommentaren din mer synlig, flere som kommer til å lese den og legge merke til den. Søkbarheten er større, twitter er et stort nettverk med mange brukere. Sannsynligheten for at flere andre også kommenterer er større.
Det føles kanskje enklere å slenge ut en kommentar på twitter, enn å legge igjen en på selve bloggen eller nettstedet til vedkommende, og du føler kanskje du er litt mer på kjent grunn. Et hakk borte fra der hvor innlegget har sitt utspring, og tør lettere å komme med dine meninger.

Kanskje, kanskje ikke?


Her er en kommentar en av medstudentene har fått av meg.

Fordeler med å kommentere på selve bloggen:
Nærmere skribenten
Kommentaren blir ikke rotet bort
Du vet at innehaveren får kommentaren

Fordeler med å kommentere på twitter:
Flere får se din kommentar og det kan ha verdi for deg og din profil
Flere kan komme med tilbakemeldinger, kommentarer
Kommentaren er lettere søkbar